Kapital1ns Dyder & EdsProfe10i'R

Ifølge 3-grenings-læren er det ingen grunn til at hverken stat eller næringsliv, selv om de skyter penger inn i kulturlivet, skal ha noen medbestemmelsesrett over de kulturelle prosessene de støtter med pengene! 

Steiner mente at nasjonalitet ikke skulle avgjøre statsdannelsen: Det vil si: Nasjonalitet hørte etter hans mening hjemme i åndslivet, mens statsdannelsen hørte hjemme i rettslivet. At staten skulle bestemme folkegruppers og enkeltmenneskers nasjonalitet, berodde derfor, etter Steiners mening, på en uheldig blanding av åndsliv og rettsliv!

At det skulle være brorskap i det økonomiske livet, er kanskje det som mest vil overraske de fleste, vant som vi er til å leve i et samfunn med økonomisk liberalisme, og vant som vi er til å tenke at økonomisk liberalisme er en forutsetning for politisk liberalisme.

Hvilken makt har mennesket i det moderne samfunnet? Samfunnet består bare av enkeltmennesker: Men til sammen utgjør summen av enkeltmenneskene en helhet. Steiner var opptatt av å ivareta enkeltmenneskets rettigheter, men han hadde også øye for helheten.

Skal for eksempel staten spille den (tunge rollen) som “oppdrager overfor det norske folk? : Det kan hevdes at den til tider utviser en ganske drøy form for paternalisme, men til gjengjeld har vi sett få tendenser til spekulasjons-økonomi i Norge!

Vi har ikke opplevd lignende - tilstander i Norge som i USA når det gjelder bankkriser og påfølgende sosiale kriser.

Tror man at finanskriser ikke får følger for samfunnslivet, tar man feil, så sjøl om Steiner mente at Brorskapet: Eksisterer i næringslivet - som grunn - leggende struktur, så betyr ikke dette at han var motstander av den private eiendomsretten.

Hvordan kan den private eiendomsretten til produksjons - midlene opphøre, slik undertrykkelsen av de eiendomsløse den fører med seg, kan avskaffes? 1n av den 

(Sosiale organismens- livsbetingelser; 'består i at den personen som kan tjene  sin personlige kyndighet til lags for kollektivt, ikke må fratas mulighet til å gjøre det ut fra sitt initiativ.»

Ideen om desentralisering hører også inn under Steiners paraply.

'Frihet og likhet blir sett på som to grunnleggende forskjellige verdier i vårt samfunn)

'Her ser vi gjerne en tendens til politisk deling, hvor sosialistene legger større vekt på likhet, mens høyresiden legger større vekt på frihet, mens Sosialistene tenker at likhet sikrer rettferdighet, mens Di konservative  liberale - tenker at 'Den Økonomiske -Friheten: - Er en betingelse for den Politiske & (Sosiale -Friheten!

Men så lenge man velger (Likhet) eller (Frihet) som en kjerneverdi i kampen om den politiske makten mellom høyre og venstre, blir det en maktkamp mellom det Liberalistiske Frihetsbegrepet & Den Sosiale Likhets-tanken!

MAKTFORHOLD I VERDEN! :

RELIGION:

I et samfunn der det er religionen som bestemmer alt, blir åndslivet kneblet, og det økonomiske livet blir strengt underlagt statlige reguleringsmekanismer.

Under åndslivet skulle ikke likhet råde, men frihet.

RETTSLIV:

I et samfunn hvor rettslivet bestemmer alt, utvikles stater som det kommunistiske sovjet - hvor staten får all makt, og det enkelte mennesket ikke har noen personlige rettigheter.

I slike stater blir tenkningen også svært ensrettet, ikke bare det økonomiske livet. Under rettslivet skulle ikke brorskap råde, men likhet.

Altså likhet for loven, brorskap i den økonomiske sfæren, og frihet i åndslivet

NÆRINGSLIV:

I samfunn der næringslivet bestemmer alt, bestemmer næringslivet også over åndslivet og samfunnets rettslige prinsipper | Under næringslivet skulle ikke frihet råde, men brorskap!

STATSMAKTEN:

I land der statsmakten regjerer over økonomiske interesser og åndslivs-interesser, vil enkeltmennesket helt naturlig komme i konflikt med stats-organismen.

På den andre siden, er (tanken om at vi produserer ting for andre, & IKKE bare er Konsumenter, gjør at vi må ta hensyn til dem vi produserer varer og tjenester for.

Ellers vil ikke andre ha de varene vi tilbyr dem. Pris og kvalitet må også stå i et rimelig forhold til hverandre. Det ligger i næringslivets struktur, kan man si, at egoisme ikke lønner seg i lengden.

KONTANTENE: 1: KJØPEPENGER: Er penger vi betaler mot varer og tjenester.

2: GAVEPENGER; derimot, er penger som det knyttes håp og forventninger til, idet vi gir dem ut til noen, i håp om at den som søker om å få dem, skal opprette en bedrift eller et annet forhåpentligvis lønnsomt foretak.

3: LÅNEPENGER: lånes gjerne ut til noen som vil starte en bedrift.

Disse pengene knyttes gjerne til begrepet kreditt, og er ment å gi umiddelbart avkastning.

De må betales tilbake i form av renter og avdrag, i motsetning til gave-pengene, som ikke betales tilbake i form av likvide midler, men i form av åndelig kapital!'

Hilsen: John Even Hjerding; talsmann i HEFO; Den: 04/07 (23)

UNDERSKRIFTSKAMPANJEN! ://www.underskrift.no/vis/6157